Valsing av rundtstål

Jobben som ble utført: Valse et rundtstål til 90* som var til et mannlokk på et absorbsjonstårn. Dette skulle være i rustfritt stål.

Planlegging: Det første som ble gjort var å finne frem materialene jeg skulle bruke. Vi hadde ikke selve mannlokket, så jeg fant ut at det var lett å risse opp en sirkel med samme diameter på en treplate. Det jeg også måtte gjøre var å lage en mal av radiusen. Det var bare å bruke en passer, og risse opp på en liten treplate.

Førberedelser før start av arbeid: Materialene og diverse verktøy som skulle benyttes ble funnet fram:

-Rundtstål i rustfritt stål 1’’

-Tusj/kritt til merking

-Tommestokk

-Bosch vinkelsliper til runding av skarpe kanter, og kutting av fuge

- stor 90* platevinkel

- Slipeskive

- Kutterskive

HMS:

-         Vernesko

-         Vernebriller

-         Hørselsvern

-         Hjelm

-         Heldekkende og flammehemmende arbeidstøy

-         Arbeidshansker

Hva er valsing?

Selve prosessen går ut på at et arbeidsstykke passerer mellom to valser, som roterer i motsatt retning. Dette er i hovedsak en kontinuerlig bearbeidingsprosess, og som oftest er formålet å redusere tykkelsen på det bestemte materialet. Valsing er også ofte brukt for å forbedre overflaten, form, mekaniske egenskaper og mikrostrukturen.

Det er vanlig å skille mellom to typer valsing: Varmvalsing og kaldvalsing. Varmvalsing skjer ved temperaturer over metallets egen rekrystalliseringstemperatur, og kaldvalsing skjer ved temperaturer under rekrystalliseringstemperaturen. Begrepet rekrystallisering omhandler at et materiale får tilbake sin opprinnelige struktur. Forskjellene mellom disse to metodene er energien som kreves, og mikrostrukturen i resultatet.

Ved høy temperatur medfører at mindre energi må til for å valse arbeidsstykket, enn ved lav temperatur. Kaldvalsing gir en større styrke økning og en finere overflate enn varmvalsing. Når man varmvalser blir materialets overflate oksidert av luft noe som resulterer en uønsket overflate. Det som gir det beste resultatet er en kombinasjon av disse to valsemetodene.

Vanlig valseprosess for aluminium. Her brukes varmvalsing først, slik at bruk av krefter er minst mulig. Til slutt blir kaldvalsing brukt for å oppnå stor styrke økning og deformasjon herding. Dessuten vil dette hindre oksidasjon av overflaten.

Jobben: selve jobben var kun å kappe til rundtstålet, og måle opp det området som skulle valses til 90* og markere dette området med tusj. Deretter var det bare å kjøre valsene litt og litt opp på hver side, når tusjmerkene var over valsen. Da er det bare å sjekke underveis med den lagde malen, om den nærmer seg 90*. Når det nærmer seg, har den veldig lett for å plutselig bøye seg masse. Så en må derfor være litt påpasselig når den nærmer seg.

Dessuten er det lettere å bøye den tilbake, enn å bøye den mer når du har tatt den ut av valsen.

Det er dessuten lurt å sjekke underveis med en stor platevinkel om at den faktisk er 90*

Læringsmål:

• bruke sikkerhetsutstyr, verneutstyr og arbeidstøy tilpasset arbeidsoppdraget
• drøfte faglige løsninger med kollegaer
• utføre kildesortering og avfallshåndtering i tråd med bedriftens instruks
• gjøre rede for og utføre arbeidet i tråd med gjeldende krav til HMS
• velge materialer i tråd med tegninger og spesifikasjoner
• klargjøre materialer for sammenføying
• beregne materialbruk, sveisekrymp, deformasjon og likevekt
• gjøre rede for sammenføyingsmetoder i tråd med arbeidsoppdrag
• utføre sveis og heftsveis i tråd med sveiseprosedyrer og spesifikasjoner
• bruke håndverktøy og utstyr i tråd med arbeidsoppgavene
• bruke måleverktøy og vurdere måleresultater

Elektrodesveising

Jobben som ble utført: Øve på å sveise med elektroder. Elektrodesveising blir også kalt MMA-sveising, eletrisk lysbuesveising eller pinnesveisng. Når en sveiser med elektroder oppstår lysbuen i luftgapet mellom elektroden og arbeidsstykket. En kan bruke både vekselstrøm og likestrøm når en sveiser med elektroder, men det mest vanlige er likestrøm.

Planlegging: Jeg skulle bruke noen 10 mm plater, til å sveise sammen i svart stål. Jeg fant en egnet plass på verkstedet, hvor jeg skjermet andre rundt meg slik at de ikke ble plaget av sveiselys eller slipesprut. Jeg fjernet/dekket til alt brennbart materiale, og ryddet plassen slik at jeg hadde en form for system. Jeg fant frem en stol, slik at sveisinga ble stødigere, og klart mer ergonomisk riktig. Da dette var gjort var det klart for å hente frem verktøyet og materialene som trengtes.

Førberedelser før start av arbeid: Materialene og diverse verktøy som skulle benyttes ble funnet fram:

-Rissnål/kritt til merking

-Tommestokk

-Bosch vinkelsliper til runding av skarpe kanter, fjerning av sveisesprut og sliping til sveising

-Kemppi elektrode sveisemaskin

-90* platevinkel

- Slipeskive

- flapdisc  

- Liten slegge

HMS:

-         Vernesko

-         Vernebriller

-         Hørselsvern

-         Hjelm

-         Heldekkende og flammehemmende arbeidstøy

-         Tykke/varmebestandige hansker i skinn

-         Sveisemaske

-         Avsug

-         Støvmaske

-         Sopekost

-         Feiebrett

Utførelse av jobben.

Jeg fant frem noen ferdige plater som vi hadde, som var egnet til sveiseprøver. Disse var på 140mmx50mmx10mm. Selv om dette ikke var en produksjonsjobb, prioriterte jeg å være nøye, siden det er veldig god trening i det. Jeg begynte med å sveise to plater sammen, vinkelrett på hverandre.

Først merket jeg opp ca hvor platene skulle stå, og slipte rent der sveisen kom til å være. Det er viktig å slipe bort rusten på plata, slik at sveisen blir ren, og det ikke blander seg inn uønska partikler i sveisen. Dette fører ofte til sveisefeil, som ikke er ønsket, og som kan hindre at det kommer gjennom en eventuell kontroll. Det er viktig å bruke hørselsvern, flammehemmende arbeidstøy, varmebestandige hansker og øyevern er viktig når en skal slipe. Det er alltid lurt å bruke støvmaske når en sliper, for å hindre at en puster inn slipestøv. Det er også svært viktig å være bevisst på hvor gnistene går, og forsikre deg om at de ikke treffer brannfarlig materiale, deg selv eller andre

Da det var slipt rent, begynte jeg å merke opp, med rissnål og tommestokk. Jeg målte opp 20 mm fra hver langside. Dermed kunne jeg enkelt legge platevinkelen innat rissemerkene og streke opp hvor plata skulle stå. Materialene var av vanlig svartstål, så pinnene var beregnet for svartstål. Tilsatts materialet  skal alltid være så likt grunnmaterialet som mulig.

Da var det bare å plassere plata innat disse strekene, og sjekke om målene stemte. Deretter var det klart for å punkte sammen platene. Et triks er å starte med et lite punkt på den ene siden. Deretter sjekke hvor mye plata dro seg i sveisen, med platevinkelen. Viss det er mye, gir jeg den et slag med ei lita slegge. Men den bør helst ikke være helt i 90*, for den vil uansett dra seg mer når den punktes på andre siden. Derfor lar jeg alltid det være igjen en liten åpning når jeg sjekker med platevinkelen. Deretter tar jeg et litt større heft på motsatt side, slik at den vil dra seg til 90*. Jeg sjekker hele tiden underveis om plata er i 90* deretter tar jeg et heft til på den ene siden (slik at det vil være to litt kraftige heft på 1 side).

Når en sveiser noe midt på en plate, vil endene på hver side bøye seg oppover, grunnet varmedeformasjon. Dette er noe en helst vil unngå. Derfor punktet jeg «grunnplata» fast i bordet, slik at denne typen varmedeformasjon ikke vil forekomme.  

HMS ved elektodesveising:

Det er en del ting å ha i bakhodet når en skal sveise med elektroder. Vi arbeider med strøm, og hvis det håndteres feil, kan det få fatale konsekvenser.

-         En må alltid ha i bakhodet at fuktighet leder strøm godt

-         Alltid regn med at elektrodedekket leder strøm

-         Husk å bruke heldekkende, flammehemmende arbeidstøy, tørre hansker, fottøy som er isolerende og som beskytter mot sveisesprut og helisolerte elektrodeholder.

-         En må alltid beskytte kabler mot skader

-         Kabelskjøtene skal alltid være tilstrekkelig isolert.

-         Klypa for jording er nødt til å ha god kontakt.

-         Ta alltid ut elektroden/ pinnen før du legger det fra deg

-         Hvis en svetter eller er våt, er det større sjanse for å få elektrisk støt.

-         Bruk sveisemaske. Helst med mørkhetsgrad 10-12. Den beskytter mot lys og sprut.

-         Alltid være bevisst på hvilken røykklasse som tilhører elektrodene. Dette skal stå oppgitt på pakka.

Da var det altså klart for å begynne selve sveiseprosessen. Jeg hadde bestemt meg for å legge 3 lags kilsveis. Altså når to plater danner en vinkel, og sveisen ligger mellom dem. Det er lurt å starte med en streng på hver side av plata. Deretter skal den 2. strengen legges, og den vil ligge nederst. Så til streng nummer 3, som skal ligge over der igjen. Jeg tar en og en streng, på hver side av plata, for å unngå å få i øverkant av spenninger på en av sidene. Det er viktig å banke av slaggen med en slagghakke, og pusse sveisen ren med en stålbørste. Dermed blir det rent i sveisen, og slaggen er ikke med å forårsaker sveisefeil.

Da var kilsveisen lagt, og det var nå klart for etterarbeid. Dette består hovedsakelig av å slipe vekk sveisesprut, runde skarpe kanter/hjørner og banke av slaggen. Dette er mye for at det skal se pent ut. Viss en får et estetisk inntrykk, vil dette være med på å heve kundens syn på bedriftens kvalitet. Dessuten, viss delen skal males eller så, er det viktig at det ikke er noen skarpe kanter eller sprut. Når delen males, vil malingen bli meget tynn over skarpe kanter, og vil da lettere lage sprekker og prelle av. Overflatebehandling er en viktig faktor, siden det er dette som gjør det estetisk fint og beskytter mot korrosjon.

Da dette var gjort var det bare å gjenta arbeidet fra starten.  Sveising er en treningssak, både å få en sterk sveis, få den til å se fin ut, og å sveise jevnt uten sveisefeil.

Resultat:

Resultatet ble bra. Både vinkler og lengder var innenfor de toleransene jeg hadde satt for meg selv. Sveising er en treinngssak, og det var bare å repetere og repetere arbeidet.

Læringsmål:

• bruke sikkerhetsutstyr, verneutstyr og arbeidstøy tilpasset arbeidsoppdraget
• drøfte faglige løsninger med kollegaer
• utføre kildesortering og avfallshåndtering i tråd med bedriftens instruks
• gjøre rede for og utføre arbeidet i tråd med gjeldende krav til HMS
• velge materialer i tråd med tegninger og spesifikasjoner
• klargjøre materialer for sammenføying
• beregne materialbruk, sveisekrymp, deformasjon og likevekt
• gjøre rede for sammenføyingsmetoder i tråd med arbeidsoppdrag
• utføre sveis og heftsveis i tråd med sveiseprosedyrer og spesifikasjoner
• bruke håndverktøy og utstyr i tråd med arbeidsoppgavene
• bruke måleverktøy og vurdere måleresultater

Punkte fotplate på firkantrør

Jobben som ble utført: Punkte fast en fotplate på firkantrør. Også brenne ut fotplata.

Planlegging: Først leste jeg tegningene, og så måtte jeg finne frem materialene som skulle brukas. Jeg skulle først kutte et 200 mm firkantrør i saga, med en kapplengde på 1950 mm. Deretter planla jeg å brenne ut fotplata, som skulle punktes på enden av firkantrøret. Det skulle også bores hull i hvert hjørne, 30 mm fra hver ende.

Førberedelser før start av arbeid: Materialene og diverse verktøy som skulle benyttes ble funnet fram:

-Rissnål/kritt til merking

-Tommestokk

-Bosch vinkelsliper til runding av skarpe kanter og sliping til sveising

-Kemppi sveisemaskin

-Kjørner

-Hammer

-90* platevinkel

- To stålbiter til hjelp ved montering av fotplate

-Magnetbormaskin

-Skjærebrennerutstyr

- Slipeskive

- Tabell over arbeidstrykk munnstykke

HMS:

-         Vernesko

-         Vernebriller

-         Hørselsvern

-         Hjelm

-         Heldekkende og flammehemmende arbeidstøy

-         Tykke/varmebestandige hansker i skinn

-         Sveisemaske

-         Avsug

-         Støvmaske

-         Brennebriller

Utførelse av jobben

Det første jeg planla å gjøre var å kutte firkantrøret i båndsaga. Den nøyaktige lengden ble målt opp og merket på materialene, slik at det var klart. Riktig matehastighet er viktig, siden for stor hastighet kan medføre uønskede vibrasjoner og slitasje på sagbladet. Dette går an å kontrollere ved hjelp av sponet. Hvis sponet er tynt og knekt må matehastigheten økes og skjærehastigheten reduseres. Dersom sponet er veldig tykt, må matehastigheten reduseres eller skjærehastigheten økes. Hastighetene er korrekt når sponet er spiralformet. På vanlig svartstål kan man ha relativt høy skjærehastighet, rundt 70-100 m/min.

Jeg skulle bare ha en del på 1950 mm, så da den var kuttet, flyttet jeg det resterende av firkantrøret i en reol for rest. Det er viktig å overføre alt av sporingsdata på delene, slik at det kan spores.

Da dette var gjort skulle jeg brenne fotplata i svartstål med en platetykkelse på 10 mm. Jeg brukte platevinkelen, for å se om hjørnet var i vinkel slik at det kunne brukes. I tillegg er dette lurt med tanke på materialbruk, og er økonomisk. Da trengte jeg bare å brenne fra to sider. Jeg la den store plata på to bukker, og forsikret meg at bukkene ikke var under der jeg skulle brenne. Deretter var det klart for å begynne brenningen. Det er viktig å både bruke hørselvern, og mørke briller som skjermer for det sterke lyset. Også varmebestandige klær, lue og hansker er viktig.

Først er det viktig å vite hvordan man både tenner, og slukker, og passe på at brannfarlig materiale er flyttet eller dekket til. Man må også passe på at det smeltende metallet ikke kan treffe deg, eller slangene. Når man skal tenne er det viktig å huske riktig rekkefølge på hva man skal skru på først. Den bakerste blå ventilen er hovedoksygenet, og den kan man skru helt åpen. Så den brennbare gassen, acetylen, er den andre bakerste ventilen. Den holder det med å ta en halv omdreiing. Så skrur man litt på forvarmingsoksygenet som er den forreste ventilen, så er det bare å prøve å tenne. Hvis man ser at det er litt svak varme, kan man øke litt på acetylenet og fyller på med forvarmingsoksygenet. Hvis du får «skjegg», eller «raketthale» på flammen når du setter på skjæreoksygenet, må man justere bort denne. Når dette er gjort er det klart for å skjærebrenne.

Det er veldig viktig å finne en god arbeidsstilling, og kanskje bruke den ene armen som støtte for å skjære jevnt og fint. Jeg valgte dessuten å bruke en brennervogn, som gjør det lett å holde jamn fart og avstand fra plata. Resultatet blir også som regel bedre også. Når man har funnet en god arbeidsstilling og hvis man føler seg klar er neste skritt å begynne å forvarme helt på kanten av plata, uten å sette på skjæreoksygenet.

Når kanten begynner å bli plummerød kan man flytte flammen litt bort fra kanten, sette på skjæreoksygenet, og bevege flammen med jevn fart mot plata igjen. Da er det bare å følge den oppmerkede linjen bortover, som ble merket med kritt, noe som er litt lettere å se mens du brenner. Når en sikter på streken, er det viktig å sikte på yttersiden av streken, slik at du ikke brenner av for mye. Brenner du av for lite, er det bare å slipe vekk resten. Når en skal slukke skjærebrenneren, må man stenge den brennbare gassen først, som er acetylen. Deretter stenger en hovedoksygenet, og så forvarmingsoksygenet. Hvis man ikke skal bruke apparatene mer, så burde man stenge flaskene, åpne for acetylen og oksygen og tømme slangene for gass. Dette er for å unngå at det oppstår brann.

Da var fotplata ferdig brent, og det neste steget var da å merke opp til boring av de 4 hullene. Boringa var lettere å utføre før plata var punktet fast til firkantrøret, så derfor var dette neste operasjon. Plata var selvfølgelig veldig varm etter brenningen, så det var lurt å vente litt med oppmerkingen til plata hadde blitt litt avkjølt.

Da var det klart for å merke opp, med rissnål og tommestokk. Jeg målte opp 30 mm fra hver ende, slik at det dannet et kryss, som jeg kunne slå et kjørnermerke i. Dette gjorde jeg i hvert hjørne. Deretter brukte jeg magnetbormaskina/kjernebormaskina til å bore opp disse 4 hullene. Når en bruker en magnetbormaskin er det viktig å sørge for at magneten funker som den skal, at det er rent under magneten, og at den får nok feste. Det er også viktig å ikke bruke hansker, for disse kan feste seg i boret eller til sponet, og du kan bli dratt med rundt. Dette gjelder også for løse klær, smykker, hår osv. Det er også viktig å huske hørselsvern, vernebriller og kjølevæske. Da boret jeg de 4 hullene.

Nå var det klart for å gjøre klart for sammenføyning. Det er viktig å slipe bort rusten på plata, slik at sveisen blir ren, og det ikke blander seg inn uønska partikler i sveisen. Dette fører ofte til sveisefeil, som ikke er ønsket, og som kan hindre at det kommer gjennom en eventuell kontroll. Det er viktig å bruke hørselsvern, flammehemmende arbeidstøy, varmebestandige hansker og øyevern er viktig når en skal slipe. Det er alltid lurt å bruke støvmaske når en sliper, for å hindre at en puster inn slipestøv. Det er også svært viktig å være bevisst på hvor gnistene går, og forsikre deg om at de ikke treffer brannfarlig materiale, deg selv eller andre. Jeg festet plata fast til arbeidsbenken med en tvinge, slik at den er godt festet og ikke kan flytte på seg. Firkantrøret skulle stå midt på plata, så jeg målte sånn ca. inn hvor den skulle stå, og slipte vekk rusten. Dette gjorde jeg også nederst på firkantrøret, der fotplata skulle festes.

Det kunne være en utfordring å feste denne fotplata alene, siden den var tung og vanskelig å holde den riktig og sveise samtidig. Derfor kom jeg på en smart løsning, som gjorde det lett for meg å feste denne alene. Jeg målte opp, og risset en strek der firkantrøret skulle stå. Deretter fant jeg frem to stålbiter, som var 90 grader i kanten, og sveiste de fast helt inntil streken i fotplata. Dermed var det bare å legge ned firkantrøret, og «henge» fotplata på enden. Dermed trengte jeg bare å måle om det var lik avstand på sidene. Da var det bare å hefte på fotplata. Jeg hefta først på den ene siden, og så sjekket jeg med platevinkelen om fotplata og firkantrøret var i vinkel i forhold til hverandre. Deretter hefta jeg på hver side, og slo til slutt av hjelpeklossene jeg hadde festa på fotplata. (vist på bildet under)

Resultat:

Resultatet ble bra. Både vinkler, lengder og hull var innenfor alle de gjeldende toleransene. Dessuten var det ingen krav til full gjennomsveis, så det var ikke nødvendig å slipe en fuge. Alt i alt, ble resultatet veldig bra.

Læringsmål:

·         planlegge og utføre arbeidsoppgaver i tråd med tegninger, prosedyrer og standarder

• bruke metoder for sporbarhet for plater, profiler, strukturelle rør og utstyr
• bruke sikkerhetsutstyr, verneutstyr og arbeidstøy tilpasset arbeidsoppdraget
• drøfte faglige løsninger med kollegaer
• vurdere økonomiske konsekvenser av metode- og materialvalg
• utføre kildesortering og avfallshåndtering i tråd med bedriftens instruks
• gjøre rede for og utføre arbeidet i tråd med gjeldende krav til HMS
• velge materialer i tråd med tegninger og spesifikasjoner
• klargjøre materialer for sammenføying
• beregne materialbruk, sveisekrymp, deformasjon og likevekt
• bearbeide stålplater, profiler og strukturelle rør i tråd med arbeidstegninger og spesifikasjoner
• gjøre rede for sammenføyingsmetoder i tråd med arbeidsoppdrag
• utføre sveis og heftsveis i tråd med sveiseprosedyrer og spesifikasjoner
• bruke håndverktøy og utstyr i tråd med arbeidsoppgavene
• bruke manuelle og CNC-styrte maskiner
• bruke måleverktøy og vurdere måleresultater
• sette sammen komponenter og konstruksjoner i tråd arbeidstegninger og spesifikasjoner

Blogg Januar 2016

Jobben som ble utført: Punkte sammen rammer til plattform, av vinkeljern.

Planlegging: Først leste vi tegningene, og så måtte vi finne frem materialene som skulle brukes. Vi planla at vi måtte kutte vinkeljernet i saga først. Det måtte kuttes i 45◦ for å danne en ramme, men vi fant ut at viss vi sparte «ryggen» ble det dannet en fuge utvendig. Slik som vis på bildet.

Så vi kutta lengden rett av først, for å så snu saga i 45 grader og til slutt kutta litt av vinkelen i grader. Det vi også måtte tenke på var å trekke fra tykkelsen x2 fra lengden på grunn av fuga i hvert hjørne.

Førberedelser før start av arbeid: Materialene og diverse verktøy som skulle benyttes ble funnet fram:

-Rissnål/kritt til merking

-Tommestokk

-Bosch vinkelsliper til runding av skarpe kanter og sliping til sveising (flapdisk)

-Slipeskive til sliping av fuge

-Kemppi  mig sveisemaskin

-90* vinkel

-Et arbeidsbord med rett bordplate

HMS:

-Hjelm

-Hørselsvern

-Flammehemmende og heldekkende arbeidstøy

-Vernebriller

-Hansker egnet til varmtarbeid

-Sveisemaske

-Punktavsug

-Vernesko

Utførelse av jobben:

Det første som ble gjort var å finne fram det aktuelle vinkeljernet som skulle benyttes. Det ble lagt i saga og var klart til å kuttes rett av (uten å gjerde det/uten å stille saga i 40*). Tykkelsen på jernet var 4 mm, så vi trakk fra 8 mm fra hvert mål. Dette var grunnet at fuga bygger 2x tykkelsen i hvert hjørne. Målene på tegningen var 250x1750. Da ble vi enige om at kapplengda var to stk. vinkeljern på 242 og to stk. på 1742.

Da dette var kappet, kunne vi gjerde det i 45*, altså samtidig spare ryggen på vinkeljernet som vist på bildet. Da tar man ingenting på legda, og samtidig blir det en utvendig fuge.

For å få gjennomsveis, kreves det det blir laget et fuge til. Den ble slipt vinkelslipern med slipeskive. Da sliper man i ca. 45* fra en side, halve tykkelsen. Når man da setter det sammen, og sveiser, vil man få full gjennomsveis. Vi slipa fuga på innsiden, slik at sveiseren kan sveise der først, og så brukefuge på utsiden. Dette er mye fordi det er vanskelig å komme til med vinkelsliper på innsiden.

Da var dette var gjort var det klart for å måle og sette sammen. Vi satte delene på bordet, og satte de sammen slik de skulle stå. Vi målte ytterkant til ytterkant, og sjekket at de var innenfor de toleransene som gjaldt. På 250 målet hadde vi +- 3 mm, og på 1750 hadde vi +- 5 mm å gå på. Vi var godt innenfor toleransene, så da målte vi diagonalene, og sjekket om de var like. Det er en fin måte for å sjekke at det er greit vinkelrett. Etter litt justering, ble diagonalene like, og da var det klart for å punkte sammen. Vi brukte et mig apparat, siden det blir da ikke utsatt for stor varme. (Hvert fall ikke like mye som f.eks. med et rørtrådapparat). Vi satte 1 punkt på toppen av vinkelryggene. Da er det enkelt å justere når det blir påvirket av termisk deformasjon. Det kan også være lurt å beregne at det vil flytte ca. 2 mm på seg. Når alt er justert etter de reelle målene, kan vi «låse» konstruksjonen. Altså, sette et punkt til på et sted slik at det ikke flytter på seg, eller blir utsatt for termisk deformasjon. Det vil nok sannsynligvis bli litt endret når sveiseren utfører helsveis på konstruksjonen. Da var arbeidet ferdig utført.

Resultat:

Resultatet ble veldig bra, alle målene var innenfor de aktuelle toleransene, og ramma var klar til å sveises sammen.

Læreplanmål:

·         Planlegge og utføre arbeidsoppgaver i tråd med tegninger, prosedyrer og standarder

·         Bruke sikkerhetsutstyr, verneutstyr og arbeidstøy tilpasset arbeidsoppdraget

·         Drøfte faglige løsninger med kollegaer

·         Vurdere økonomiske konsekvenser av metode- og materialvalg

·         Utføre kildesortering og avfallshåndtering i tråd med bedriftens instruks

·         Gjøre rede for og utføre arbeidet i tråd med gjeldende krav til HMS

·         Velge materialer i tråd med tegninger og spesifikasjoner

·         Klargjøre materialer for sammenføying

·         Beregne materialbruk, sveisekrymp, deformasjon og likevekt

·         Gjøre rede for sammenføyingsmetoder i tråd med arbeidsoppdrag

·         Bruke håndverktøy og utstyr i tråd med arbeidsoppgavene

·         Bruke manuelle og CNC-styrte maskiner

·         Bruke måleverktøy og vurdere måleresultater

·         Sette sammen komponenter og konstruksjoner i tråd arbeidstegninger og spesifikasjoner

Klippe og stanse hull i plate

Jobben: Klippe plate på 200x200mm, for å så stanse 4 hull 30 mm inn fra hver kant. (som angitt på tegningen.)

Planlegging:
Jeg planla å først finne en egnet plate som jeg kunne bruke til denne jobben, med tanke på god utnytte av materialene. Deretter måtte jeg klippe plata på angitte mål, i platesaksa. Etter dette planla jeg å merke opp, slå kjørnermerke og stanse hullene i plata. Til slutt må etterarbeid gjøres, som runding av kanter og diverse fordi dette skal galvaniseres (fordi dette er svart stål).

Verktøy/maskiner:

•  Tommestokk
• Rissnål til oppmerking
• Kjørner
• Platevinkel
• Platesaksa
• Stansemaskin
• Vinkelslipern m/flapdisc
• 
  

HMS:

• Vernebriller
• Heldekkende ansiktsvern
• Heldekkende flammehemmende arbeidstøy
• Hørselsvern
• Hansker egnet til varmtarbeid
• Vernesko
• Hjelm

Utførelse:
Det første som skulle gjøres var å finne egnet materiale. For minimalt med svinn, så kikket jeg blant resteplater. Der fant jeg en plate på 200x 450 mm, så med denne trengtes det kun å klippes en gang. I tillegg var det minimalt med svinn. Plata var målsatt 200x200, så jeg stillte inn platesaksa på 200mm og klipte den. Deretter var det klart for å merke opp til hull. Det skulle være 4 hull, plassert i hvert hjørne, 30 mm inn fra hver kant. Jeg målte nøyaktig med tommestokken, og merket opp med rissnåla. Slo deretter kjørnermerke, slik at man kan plassere "tappen" på stansemaskinen i merket. Det er viktig med rikelig bruk av skjæreolje, og å kontrollere at alt på maskinen er i ordentlig stand.
Mot slutten av jobben så var det viktig med riktig etterarbeid. Dermed rundet jeg alle skarpe kanter, inkludert undersiden av hullet.
Etter dette var fotplata ferdig, og settersom det var ca en uke til delen skulle sendes til galvanisering, satte jeg den utendørs. Dette er for at det skal oppstå korrosjon i for av rust,  og galven setter seg bedre når delen er litt rusten. Dette sparer også plass i verkstedet!


Resultat:
Resultatet ble veldig bra, ettersom alle måla var innenfor de satte toleransene. 

Læreplanmål:

• planlegge og utføre arbeidsoppgaver i tråd med tegninger, prosedyrer og standarder
•  bruke sikkerhetsutstyr, verneutstyr og arbeidstøy tilpasset arbeidsoppdrage
•  vurdere økonomiske konsekvenser av metode- og materialvalg
• drøfte faglige løsninger med kollegaer 
•  utføre kildesortering og avfallshåndtering i tråd med bedriftens instruks
•  gjøre rede for og utføre arbeidet i tråd med gjeldende krav til HMS
•  velge materialer i tråd med tegninger og spesifikasjoner
•  bruke håndverktøy og utstyr i tråd med arbeidsoppgavene
•  bruke manuelle og CNC-styrte maskiner 
•  bruke måleverktøy og vurdere måleresultater
•  gjøre rede for metoder for korrosjonsbeskyttelse og overflatebehandling av ulike materialer
•  planlegge og gjennomføre forebyggende vedlikehold på maskiner og utstyr